Pedagogikken på vår skole, noen tanker...

 

mikaeli-2008

Som det står i læreplanene for Steinerskolene, er målet mennesket. Fagene er redskap til at hele mennesket, både det fysiske, sjelelige og åndelige skal utvikle seg. Det er lærerens og foreldrenes felles oppgave å bidra til dette. Målsetting med Steiner-pedagogikken generelt og med helseped. eller spesped. i Steinerskolen er å hjelpe barna til å inkarnere.  Hvorfor?  Jo, for at barnet, og senere det voksne mennesket fritt skal kunne gripe inn og handle i verden ved å bruke egenviljen sin. All oppdragelse bør rettes inn mot dette mål.

Hvordan kan vi gi barna lysten til å lære, til å gjøre noe, til å ville noe som igjen fører til at de vil være i stand til og villig til å gripe handlende inn i sin samtid? Til dette trengs det noen forutsetninger som ligger som grobunn under de faglige aspektene, og man kan si at uten disse vil læring ikke finne sted i ønskelig stor grad:

  • Barnet må føle seg sett, anerkjent som det den er, verdsatt, trygg
  • Barnet må oppleve en god relasjon til den det skal lære noe av
  • Barnet må oppleve at det selv er en del av en meningsfull sammenheng.

Dette faller sammen med 3 forutsetninger for god helse - kalt salutogenese - altså det som er en forutsetning for friskhet, helse (Antonovsky): (1) Mening, (2)  tilhørighet - relasjon, (3) mestring. Det kan også  kalles forutsetninger for gode læringsprosesser.


Først forutsetningene

Vår erfaring er at vi ofte må jobbe grundig med nettopp disse tingene først, før vi virkelig kan gå inn i materien eller lærestoffet; vi møter barn på skolen som av forskjellige årsaker har grunnleggende utrygghet og usikkerhet i disse grunnleggende forutsetninger for læring. (Det kan høres ut som om man tok først skritt 1, så nr 2 i en fastsatt rekkefølge. Slik er det ikke så lenge man har med det levende å gjøre, ting går hånd i hånd, men for å illustrere det her måtte vi trekke det litt fra hverandre for å skimte delelementene klart)

Det finnes forskjellige slags hindringer et barn kan ha med seg, eller fått på veien, som kan stå i veien for denne inkarnasjonsprosessen og dermed også for læring. Det kan omfatte en  svekkelse av sanseapparatet,  konstitusjonsproblemer, emosjonelle hindringer/ blokkeringer, eller annet. Vi må lære å kjenne barnet, bruke kunnskap om mennesket og ped. og også bruke ekstern hjelp for å kartlegge barnets "hindringer", dets behov og den beste måten å nærme oss og å overvinne hindringene på, alltid med ovennevnte punkter som forutsetning. Det er her hjelp fra foreldrene, logoped, PPT, BUPA; evt. lege etc. kommer inn. Det er her et godt samarbeid og en god dialog er kjempeviktig.

 

Det er viktig å fange opp barna så tidlig som mulig i klassene for at ikke de ovennevnte grunnleggende forutsetningene svikter, dette skjer faktisk veldig fort hos et barn og avler store tilleggsproblemer som man da igjen må jobbe seg igjennom før man kommer til det faglige igjen. (Mistrivsel, utrygghet, mangel på mening, ikke bli sett, vegring er eksempler her). Vi har derfor regelmessige klassegjennomganger på kollegiemøter hvor vi ser på hvert enkelt barns ståsted, sosialt og faglig, vi tar tester i lesing og matte på fastsatte klassetrinn og til fastsatte tider og foreldrene har konferansetimer med klasselærer, foreldremøter etc.

 

Vekstprosessen videre

Når barnets tillit er tilstede i læringssituasjonen, kan følelsene vekkes og strømme fritt, da oppleves det mening og man har i prosessen kommet dit hen at man kan styrke barnas evner:  Her bruker vi forskjellige måter til å styrke, harmonisere og befordre gode vekst og læreprosesser: Kunst, maling, modellering, bevegelse, håndtverk, lek, klatring, omgang med dyr og naturen, massasje, etc. - (antroposofisk medisin / lege som foreldre kan ta kontakt med.)

På disse forskjellige arenaer er metodene med på å fremme og å forvandle indre prosesser, men det finnes ingen faste oppskrifter, hvert barn er unikt og har sin egen modningstid - ofte gir barna oss pekepinn hvor veien skal gå selv, hvis man som voksen stiller seg lyttende nok. Her må læreren bruke all sin kunnskap, intuisjon, kjærlighet og erfaring for å finne den beste veien å gå. Ofte går veien gjennom kroppen og lemmene før hodet tiltales direkte, ofte gjennom regelmessig øving slik at gode vaner etableres, gjennom rytme og bevegelse før roen senker seg. ..

 

Individuell inngangspsort

Inngangsporten til hvert barn er forskjellig. Det finnes ikke like "matematikkvansker" for alle eller like "dysleksi / lese- og skrivevansker".

Det er viktig å påpeke at Steinerskolen ikke er noen metodeskole. Vi har ut fra synet på læring og mennesket egenartede metoder, som maling, formtegning eller eurytmi. Metodene kan ikke utvendiggjøres og anvendes uanhengig av sammenhengen, men må settes inn i en konkret individuell relasjon eller sosial sammenheng. De skal ikke instrumentaliseres, men må menneskeliggjøres. En god læringssituasjon er helt avhengig av: 

  • relasjonen mellom elev og lærer
  • Den voksne må finne måter å respektfullt komme inn på barnet og å nå barnet med stoffet. Her følger vi klassetrinnets fagstoff også i spesped, men ikke alltid, f.eks. når barnet kunnskapsmessig er på et lavere nivå, "henter" vi barnet der det faktisk er og går i sakte tempo mot sin egen alder.
  • Den voksne er voksen, vet mer enn barnet, men må allikevel gå inn i et likeverdig og respektfullt møte med barnet, stille seg spørrende overfor barnet og lyttende - den voksne vet aldri ALT på forhånd, det oppstår nye erkjennelser i en dialog med barna. Denne dialogen kan også foregå stille, idet læreren ser for seg barnet og tenker på det f.eks. med et spørsmål, også dette er en del av lærernes jobb - selvoppdragelse.

Steinerpedagogikken og steinerpedagogisk spesialundervisning finnes altså strengt tatt IKKE uavhengig av de menneskene som er på en skole ! Så også på vår skole: Utformingen vil variere fra tid til annen med de som jobber i dette feltet.

I det første pedagogiske foredrag i sin "Allmen menneskekunnskap" sier Steiner (s. 5) på en enkel måte noe helt grunnleggende:

Dere vil ikke bli gode oppdragere og gode lærere om dere bare gir akt på det dere gjør. Dere må først og fremst gi akt på det dere er. I grunnen har vi hele den antroposofisk orienterte åndsvitenskap for å innse betydningen av denne kjennsgjerning.


Fremtidsplaner:

  • Vi ønsker oss mer musikk, både på skolen og i spesped. arbeid
  • Gjerne en helseeurytmist
  • Vi ønsker oss flere arenaer, f. eks. utplasseringsplasser til ungdommer, f.eks. bil/mekaniske verksteder, snekkerbedrift, kjøkken etc. hvor elevene kan tilbringe noen uker av gangen eller faste ukedager. Hittil finnes en slik ordning kun med Bergsmyrene gård. Dette må jobbes mer med i fremtiden, det vil etter hvert bli et stort behov for flere og gir elevene en annerledes skoleuke
  • Vi ønsker å jobbe mer med veiledning av lærerne for tilrettelagt undervisning i klasserommet
  • Vi satser på videre kursing av lærere som jobber med fagfeltet
  • Vi vil fortsette å pleie de gode relasjonene vi har til foreldrene og til våre eksterne samarbeidspartnere.
  • Vi fortsetter å kartlegge lese-/ skriveferdigheter og matte på de forskjellige klassetrinnene til fastsatte tider/ på bestemte klassetrinn
  • Vi ønsker å gjøre mer kjent for foreldrene at det finnes antroposofiske leger som foreldre kan oppsøke for å få hjelp til sine barn. Dette er et frivillig tiltak, men det er ønskelig da det understøtter skolens pedagogikk. Medisinen begynner der hvor pedagogikken går over i et annet felt; selv om man kan si at en god pedagogikk virker terapeutisk, trenger noen barn mer støttende hjelp enn som så.

Det er slike forslag som helsepedagogisk gruppe kunne ønske seg realisert i fremtiden. Disse ble også ble fremmet i fremtidsvisjonene i skolens kvalitetsarbeid fra foreldrene og lærerne.

 

Martina Cabo

 
 
Forsiden | Noen tanker om pedagogikken