Klassetrinnets genius – det unike, genuine ved hvert alderstrinn.

Hentet fra boken Fra Askeladden til Einstein – Kunnskap i sammenheng, Steinerskoleforbundet 2016.

Om 1. klasse
Seksåringen er på vei inn i en ny fase i livet. Så vel kroppslig som følelsesmessig skjer det store forandringer. Utviklingsmessig avslutter seksåringen sin første syvårsperiode. Dette året består derfor av en rekke ting som skal ferdigstilles. Seksåringene bruker mange krefter på å gjøre seg ferdig med småbarnsalderen og forberede seg på å bli skolebarn, men de er ikke skolebarn, slik det forventes at man er i en skolesituasjon. Barn i denne alderen vil søke det som bekrefter at de er større; at de er sterkere enn før, at de tør mer, kan mer, vet mer enn de har gjort før. Dette kan ofte gi seg utslag i et ønske om å lære mer og lære noe nytt hele tiden. Evnen til å arbeide konsentrert med én ting av gangen trenger ennå å modnes. Dette skjer lettere når også kroppen er engasjert, enn om en prøver å passivisere den ved å sitte stille ved skolepulten.

Om 2. klasse
Andre klasse er fremdeles i Steinerskolen det første virkelige skoleåret. Nå starter et skoleløp med læring som uttalt formål. En av lærerens oppgaver blir å legge til rette for at alle fag og emner fremstår som en helhet. Verden henger sammen, og alt er sider av samme sak. Eventyrene er klassetrinnets hovedtema dette året, for de behandler alle sider ved det menneskelige i arketypiske bilder og formidler visdom uten å være moraliserende. I løpet av året skal barna i stadig større grad konsentrere seg om en oppgave og arbeide stillesittende. Alle slike stillesittende stunder krever forberedelse, for konsentrasjonen danner avslutningen på en forutgående prosess som inneholder bevegelse og opplevelse. Slik blir alle fag og timer en veksling mellom bredde i opplevelse og kortere økter med konsentrasjon.

Om 3. klasse
I tredje klasse begynner den første, forsiktige inndeling i ulike fag. Fagene deles nå i to hovedstrømninger; fag som handler om eller folder seg ut i tiden, slik som for eksempel historie og musikk, og romlige fag som geografi og håndverksfag. Dette er starten på en inndeling som videreutvikles og nyanseres år for år. Fortellerstoffets billedlige kvaliteter formidles gjennom legender og fabler, to sjangre som er høyst forskjellige. Dette nye fortellerstoffet krever en litt annen fortellerstil enn eventyret. Nå blir det naturlig med flere detaljer, en annen utmeisling av naturomgivelsene og ikke minst av personenes eget indre: tanker og følelser, avveininger, tvil og fristelser kan gjerne utlegges for barna. Det handler om å finne stoff som kan utvikle og anspore tenkning og refleksjon omkring tilværelsens mangfold, samtidig som fortellerstoffet kan bli utgangspunkt for billeddannelsen og utforming av tekster og tegninger.

Om 4. klasse
Med fjorårets fortellerstoff innførte vi en første oppdeling av verden i rom og tid. Fremdeles foregikk fortellingene i en delvis mytisk tilslørt tid, preget av fantasiens bilder. I fjerde klasse fører vi denne linjen frem til historisk tid og plasserer elevene midt i den harde virkeligheten. Med årets fortellerstoff vil vi understøtte den gryende distansen barna kan oppleve til verden, og dermed hjelpe dem til å oppnå større selvbevissthet. Derfor bygger vi ikke lenger oppunder følelsen av å være ett med verden og omgivelsene, men snarere barnas naturlige trang til å stå på egne bein. Selvbevisstheten får næring ved at elevene får erfare verden og seg selv gjennom praktiske fag, samtidig som de nettopp i praktisk arbeid får erfaringer om sitt eget, indre liv.

Om 5. klasse
Fra dette trinnet blir det en større inndeling i fag, og rene fakta får større oppmerksomhet. Dette står ikke i motsetning til at den muntlige formidlingen fremdeles søker å appellere til elevenes billedskapende fantasi. Det ukjente utenfor oss, og det ukjente i oss, skal erobres og beherskes. På den ene siden krever det mot og kløkt å gå ut over seg selv og oppsøke det fremmede. På den andre siden krever det tilbakeholdenhet, så vi kan la det ukjente komme oss i møte og tale for seg selv. Det ligger en viss trygghet i at vi starter med det som ligger nær oss, både geografisk og det vi har følelsesmessig forbindelse til. Vi bruker derfor analogier til det menneskelige til de ulike undervisningsfagene og finner ytre og indre slektskap mellom former eller tendenser hos eksempelvis dyrene og hos mennesket.

Om 6. klasse
Elevene nærmer seg slutten av barndommen, og de bør nå være godt rustet til nye utfordringer. De fleste har nådd en viss selvstendighet, både faglig og sosialt. Arbeidskapasiteten og kunnskapssulten blir stadig større. Mange ferdigheter er langt utviklet. Jernet er varmt, og læreren er smeden! På dette klassetrinnet tas spranget fra vårt eget land til selve menneskehetens historie. Det dreier seg om de store, gamle kulturepokene som danner grunnlaget for hele den vestlige kultur, som det gamle Indias vediske tid, den egyptisk-kaldeiske bykulturen og den gamle greske kulturen. Det greske uttrykket «Menneske, kjenn deg selv!» blir en ledestjerne: Vi finner prosesser og fenomener i den ytre verden og oppdager at de er gjenkjennelige i egne liv, erfaringer og affiniteter. Gleden ved å gjenkjenne seg selv i andre skaper ro; det allmenngyldige gir trygghet. Opplevelsen av samsvar og gjensidighet kan vekke den sosiale bevisstheten.

Om 7. klasse
I 7. klasse står de fleste barna i døren til voksenlivet og vil inn. Det er en tid for forandring, og det merkes både i fysisk vekst og i sjelelig modning. Gjennom nye fag og arbeidsmåter søker vi å hjelpe frem den bevissthetsendringen som kreves for at en ny fase skal kunne starte i elevenes liv. I både gamle og nye fag betones stringens og konsekvens; vi gir elevene innblikk i det absolutte, det rene og det udiskutable. Naturfagene får stor plass dette året, og de formidler alle det samme, nemlig at det finnes områder der det er matematisk definerbare sammenhenger mellom årsak og virkning. Elevene må derfor lære seg en ny måte å iaktta på og forholde seg til verdens fenomener. De må tilstrebe objektivitet. I prosessen med å beskrive, forklare og konkludere fenomener i naturfagene ligger en ny utfordring i å objektivere sine tanker og skille mellom fakta og følelser. Kunnskapen om verden og bevisstheten om selvet kan næres parallelt.

Ungdomstrinnet:

Om 8. klasse
Puberteten medfører en overgang både fysisk og følelsesmessig, og den innebærer et ugjenkallelig farvel til barndommen. Vi understreker denne tilstanden ved å la fagene invitere til nyoppdagelse og utforskning av det grenseløse: Vi skal studere himmelrommet, vi skal forbi materiens fysiske grenser i kjemien, og vi skal inn i menneskekroppen. Renessansen og oppdagelsesreisene er årets tema. Her blir autoritetsbundne forestillinger og kulturelle begrensninger fra europeisk middelalder utfordret gjennom ny viten, ny kunst, ny økonomi, ny teknologi og nye relasjoner mellom folkeslag.
Menneskets bilde av verden må skapes på ny når vitenskapen fastslår at det umulige er mulig. Alle grenser som prøves av mennesket, må gi tapt. Temaet rommer en rekke dilemmaer som har fått ny aktualitet i det 21. århundret. Slik innbyr mye av fagstoffet til samtaler om etiske verdier, nettopp fordi man kan ta utgangspunkt i historiske hendelser som vi nå også kjenner konsekvensen av.

Om 9. klasse
For de fleste er femtenårsalderen pubertetens tyngdepunkt. Det er både godt og vondt å rive seg løs fra det kjente, det vante og det trygge. Det er en tid for prøving og feiling, og ungdommene må få anledning til å klatre over de voksnes mur og løpe ut i verden. Likevel har elevene fremdeles bruk for idealer, personer eller fantasifigurer, som kan drive dem til å skape seg målsetninger, som kan gi dem ønsker for sin egen fremtid. Sentralt i år står beretningen om hvordan nye oppfinnelser på mange måter revolusjonerte verden. Historien viser hvordan det er enkeltmenneskers ideer, initiativer og oppdagelser som fører til endringer på alle plan i samfunnet. Kunnskap gjør enkeltmennesket uavhengig av autoriteter og gir det redskaper til å forandre sine egne og andres kår. Ved å formidle slike verdier gjennom fagene, vil vi stimulere elevene til å riste gamle autoriteter av seg og søke nye forbilder på veien mot å finne seg selv.

Om 10. klasse
På 10. trinn er mange elever over den mest turbulente puberteten, og de opptrer nå i høyere grad som voksne blant voksne. De viser en oppvåkning i tankelivet og et mer nyansert følelsesregister. De har en ny kraft til å hevde egne meninger. Dette åpner for samtaler om vanskelige emner og problemer, for eksempel om etikk og samfunn, tro og viten. Tankemessig vil vi stimulere elevene til å oppdage de fagoverskridende perspektivene og se helheten. Enten det dreier seg om teknologiske, politiske eller eksistensielle spørsmål, bør de stimuleres til å ta denne evnen i bruk. Det har vist seg særlig fruktbart å ta utgangspunkt i nåtiden og elevenes eget ståsted. Det kan understøtte elevenes egne personlighetsdannende prosesser. Samtidig aktualiserer det faginnholdet, fordi stoffet knyttes til egne erfaringer. Målet er å hjelpe elevene til modning, så de kan gjøre overblikk og helhet til et ledemotiv.